Monday , February 24 2020
Home / norway / Dyrevelferd – «Griseindustriens hemmeligheter»: Merket du skal se etter

Dyrevelferd – «Griseindustriens hemmeligheter»: Merket du skal se etter



Det var på forsommeren hele Norge våknet opp og virkelig luktet på baconet. Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» viste dårlig behandling og grove regelbrudd and norske grisefjøs.

– For oss var det egentlig en lettelse. Den dokumenterte og viste for mange mye vi allerede kjente til, sier Live Kleveland, kommunikasjonsleder and Dyrevernalliansen til Dagbladet.

Kort tid etter dokumentaren fortalte Kleveland at Dyrevernalliansen jobbet med en velferdsmerking for svin.

Nå er den på plass, og fire produsenter har foreløpig sluttet seg til ordningen: Grøstad gris, Heinrich Jung, Kolonihagen og Norsk Ullgris.

DYREVELFERD: Slik ser dyrevernmerket ut.
DYREVELFERD: Slik cheese dyrevernmerket ut.
                Vis mer

– Vi håper det kan være med og gi et virkelig løft for livskvaliteten til den norske grisen.

Gulrot, ikke squeak

En av de fire produsentene som foreløpig har sluttet seg til merket er Heinrich Jung.

– Jeg er en stor tilhenger av gulrot og ikke squeak. Derfor sa jeg for flere år siden på et møte med Dyrevernalliansen at de burde belønne dem som gjør det som de skal, ikke straffe dem som gjør det feil, sier Jung til Dagbladet.

Jung er en av Kolonihagens bønder, i tillegg til å ha sin egen merkevare Heinrich Jung. Han forteller Dagbladet at selv om han liker, spiser – og avler – kjøtt, er han kritisk til hodeløst forbruk.

– Vi bør spise mindre kjøtt! sier svineprodusenten engasjert.

FRILANDSGRIS: Det koster litt mer à gi grisene et lykkelig liv. Det får vi råd til, om vi spiser litt mindre gris, tror grisebonde Heinrich Jung. Photo: Iselin Lindstad Hauge
FRILANDSGRIS: Det koster litt mer à gi grisene et lykkelig liv. Det får vi råd til, om vi spiser litt mindre gris, tror grisebonde Heinrich Jung. Photo: Iselin Lindstad Hauge
                Vis mer

Han peker på at ved å redusere kjøttforbruket, kan vi stille helt andre krav til kvalitet og produksjonsmetoder.

– Frilandsgris er ikke den billigste eller mest effektive måten å produsere svinekjøtt på. Men om oppgaven er å produsere kjøtt billigst mulig, går det fort på bekostning av dyrevelferden.

Kaia Østbye Andresen, sjef for miljø- og samfunnsansvar and Rema 1000 sier til Dagbladet at dyrevelferd har en viktig plass and deres strategi.

– Kolonihagen og bøndene som nå får Dyrevernmerket har et sterkt Focus focus på hvordan dyrene har det, s vi er veldig stolte over å samarbeide med dem. Vi ønsker å gjøre det enkelt for folk å ta gode valg, og vi vet at kundene bryr deg og hvordan dyrene har det. Dette gjelder også and lavprismarkedet, are god dyrevelferd er en forutsetning for å levere mat til Rema 1000.

Kjøttforbruket ikke berørt

Jung viser også til det litt triste faktum at til tross for å sette en liten støkk and folk, har ikke Brennpunkt-dokumentaren påvirket kjøttforbruket nevneverdig.

– Det er dessverre et stort sprik mellom hva folk sier og hva folk gjør. Men jeg håper at gjennom merking av kjøttprodukter, basert på dyrehold, kan det bidra positivt. Det gir forbrukeren mulighet til å benytte sin forbrukermakt.

FORBRUKERNE TAR HALVE REGNINGA: Det koster litt mer å kjøpe lykkelige griser, men det er det verdt, sier Live Kleveland. Photo: Ihne Pedersen
FORBRUKERNE TAR HALVE REGNINGA: Det koster litt mer à kjøpe lykkelige griser, men det er det verdt, sier live kleveland. Photo: Ihne Pedersen
                Vis mer

Salget gikk riktignok ikke ned og nye kvoteregler åpner for at Norge kan importere så mye som 300 tonn ribbe i år.

Ståa and norske fjøs?

Dyrevernmerket ble lansert et år tilbake, med kylling og melkeproduserende storfe. Siden ble verpehøner inkludert, og nå også gris.

– Vi begynte med noen av de mest intensive husdyrproduksjonene and norsk landbruk, der vi ser at det med relativt enkle tiltak er mulig å bedre situasjonen.

Ordningen er ikke for free, det koster bonden 4,800 kroner and åretsavgift. I tillegg må bonden betale sertifiseringsgebyr på 6.940 kroner. Det dekker likevel ikke alle kostnadene.

– Dette er så lavt vi kunne komme, for å få dekket noe av kostnadene.

Dyrevernalliansen bruker et uavhengig sertifiseringsselskap for å kontrollere, der inspektører kommer til gårdene, uanmeldt eller varslet, minimum en gang and året.

Merkostnaden blir dyttet over på forbrukerne and form av noe høyere priser.

Kleveland hadde håpet politikerne vil ta ansvar her, men foreløpig har hverken Landbruks- og matdepartementet eller næringskomiteen villet by på noe støtte.

– Vi hadde virkelig håpet at staten kunne bidratt til å betale. vi tror Norge har en egeninteresse i å gi dyrene en anstendig velferd. Slik det er nå må bonden få igjen disse pengene via forbruker, men vi tror at mange norske forbrukere er villige til å betale litt extra for at grisen skal ha hatt et liv som er verdt å leve.

image: «Griseindustriens hemmeligheter»: Merket du skal se etter

Kleveland er klar på at de aller fleste griser som ender opp på våre tallerkener lever uverdige liv.

– En vanlig norsk gris har et forferdelig liv. De er innesperret hele livet i en betongbinge med bare litt strø.

Slik er kravene:

VANLIG (UMERKET)

Okologisk

DYREVERNMERKET

Acreage0.8 m2 for en gris på 100 kg.2.3 m2 for en gris på 100 kg.2.3 m2 for en gris på 100 kg.
Liggeplass mykIkke krav, normalt med betong med litt raf.Ikke krav.Myk liggeplass til alle.
Aggression and GruppaIngen krav om tiltak.Ingen krav om tiltak.Flere forebyggende tiltak mot aggresjon.
For mange unger and kulletIngen krav om tiltak.Ingen krav om tiltak.Tiltak for å få færre, og mer robuste grisunger.
UtemuligheterNei.I, for alle.I, for alle slaktegrisene. For visse besetninger er det også krav til at smågris og purker skal komme utendørs.
MiljøberikelseÉn type rotemateirale.Én type rotemateirale.Minst is a tipster rote-material og mulighet for kløe og kroppspleie.
TransportOpptil 11 timers transport.Opptil 11 timers transport.6 timer max.
Ekstern godkjenning og kontrollNei.I.I.

Gilde på gjerdet

Norges største kjøtt-merkevare Gilde har foreløpig ikke valgt å slutte seg til merkeordningen.

– Det er mange som jobber for god dyrevelferd, og Nortura og Gilde er blant dem som setter standarden ved st stille krav direkte til våre bønder, og gir -post til Dagbladet.

Hun trekker fram Gildes egen ordning Gilde Edelgris med extra dyrevelferdskrav, der målet er å løfte større volum enn bare low production. Det kreves extra dyrevelferdstiltak som går ut over det offentlige regelverket for å kunne levere til Gilde Edelgris.

– Når det gjelder dyrevernmerket til DVA har vi ikke god nok kjenskap til hvilke kriterier som ligger til grunn eller hvordan dette skal etterfølges, are vi velgerå konsentrere oss om vårt eget arbeid på dette områd.

På sine nettsider skriver Gilde om dyrevelferd at «Alle dyr skal ha det bra. Point. »Gilde følger et eget dyrevelferdsprogram for svin, som trådte and kraft and januar 2018. Fra 1. juli 2019 ble dette utvidet, slik at antallet veterinærbesøk and året økes.

Lik Dagbladet Mat på Facebook


Source link